Heisann.
Jeg vil ikke betegne meg selv som en hater, og ei heller særlig negativ. De av dere som av og til har kalt meg negativ, vet veldig godt at det egentlig handler om å ha et realistisk syn på verden. Det betyr riktignok ikke at jeg ikke blir irritert, og at jeg ikke kan uttrykke mitt sinne over ting, det vet dere jo godt. Akkurat nå er jeg så irritert at jeg nesten ikke klarer å skrive rent.
Faktisk så humrer og arger jeg meg samtidig. Merkelig følelse, igrunn. Jeg pleier skjeldent å være irritert på enkeltpersoner, i det minste utad. Hvis jeg ytrer min irritasjon over en spesifik hendelse, så pleier det å rettes mot alle som gjør samme feil. (Det være seg grammatikkfeil osv.{F.eks. Feilen litt vs. smålig. Sier du smålig når du mener lite av noe? HVA ER GREIA?))
Faktisk så humrer og arger jeg meg samtidig. Merkelig følelse, igrunn. Jeg pleier skjeldent å være irritert på enkeltpersoner, i det minste utad. Hvis jeg ytrer min irritasjon over en spesifik hendelse, så pleier det å rettes mot alle som gjør samme feil. (Det være seg grammatikkfeil osv.{F.eks. Feilen litt vs. smålig. Sier du smålig når du mener lite av noe? HVA ER GREIA?))
I dag skal jeg bryte litt med mine egne vaner, og jeg kommer til å utgreie litt om en sak som har irritert meg mye i ny og ne, og det er nok mest sannsynlig en jævla brannfakkel, og mange av dere blir nok sinna og sure når dere hører hva jeg mener; hva vet jeg. Hvis dere er uenig så vel, synd for dere. Dere suger.
Mer etter skillet!:
