Tjobing mine æreverdige lesere!
Det er lenge siden sist jeg blogget sist nå, og det skyldes en fin livssituasjon, og en helt spesiell person nær meg. Jeg har ikke for vane å blogge om livet mitt, denne bloggen er tross alt ikke en dagbok heller. Denne selvpålagte regelen har jeg delvis tenkt til å bryte her, fordi jeg undrer meg over livet. Når jeg blogger dette innlegget sitter jeg på en parkbenk på gimlekollen og filosoferer i solnedgangen. Dette har vært en rar dag, fordi dem begynte så utrolig bra, og fortsatte så utrolig motsatt. Rart at 2 minutter til eller fra tiden man skal støvsuge på, kan velte så utrolig mye.
Dagens tanke går til verden og livet. Hva er du? Hvorfor eksisterer livet? Eksisterer vi fordi det finnes liv, eller finnes det liv fordi vi eksisterer? Hvorfor tenker jeg? Tenker du- eller er du bare statist i filmen om livet mitt? Noen ganger tenker jeg at det kunne være like greit, fordi da kan jeg slappe av og vite at det i alle fall er en plan for meg. Mennesker er ganske herlige, faktisk. Selv om de gjør mye ondt og fælt, så er jeg glad i oss. Jeg setter pris på dere, alle som en.
Se så fint vannet på gimlekollen er i kveld! Også sammen med mitt nye awsome brett.
Velvel, until next time: stay tuned folkens, og se opp for ny retroanmeldelse før dere aner!
Så fint skrevet. Man blir gal i hodet av å tenke på slike eksistensspørsmål, men det er sunt å gjøre det av og til. Du er bra, og har mye lurt i hodet. Jeg er glad i deg!
SvarSlett