Gerber anmelder random sanger

OK, jeg får dra igang noe her da. Det første jeg hadde tenkt meg å faktisk bruke littegrann tid på å vase om, er sanger jeg har hørt. Tenker litt på at jeg på en måte prøver å bare, si hva jeg syns, hva jeg følte rundt sangen(e), og hva jeg likte med den/de, evt ikke likte.

Jeg er kansje inhabil når det kommer til å snakke om låter med gatas parlament, iom at jeg er dritfæn, men herregud, den nye skiva er feit som faen. 

Apocalypso, tisper og jæntelmænn - den eier. Her har gutta virkelig gjort det de kan best. lage ekte godpolitisk engasjert ræpp. Det passer meg supert, da jeg både er en skaprevolusjonær og en av de baggy kledde kara. for å være litt saklig og sånn, så har jeg til nå hørt de første 11 sporene på skiva, som SÅKLART ligger ute for lytting på nett på journalisten.no. (støtt forresten piratkopiering, det fører til gratis PR)

Skiva er jævlig gjennomført, det merkes at den er exclusively produsert av en person. (Jester, i dette tilfellet) At låtene faktisk er laget i løpet av kort tid, kommer ikke særlig frem, in my opinion. Gatas leverer fetere på denne skiva enn de har gjort på virkelig lenge. 

Det er ingen tvil om at jeg kommer til å kjøpe skiva. nå som jeg har hørt helt gjennom hele, sitter jeg igjen med det samme som jeg sitter igjen med etter å ha vært på en konsert med gatas. Følelsen om å ha blitt minnet på at jeg sporenstreks burde få ut fingern og kjøpe meg minst et palestinasjerf, og komme meg avgårde på RU-møtene jeg aldri kommer meg på, og følelsen av at jeg nettopp har blitt råkka rævva av. 

Plata svinget, og jeg har ingen umiddelbare favorittlåter, selv om jeg fikk sitrende følelser av første verset til don martin, på "Harde Kår". 

"Sånn er kapitalismen" gav meg veldig assosiasjoner til "Fredag" med Jaa9 & Onkl P, særlig på refrenget. 

"Kyss meg i fremskrittet" ble et instant classic uttrykk, og beaten var het og tung.

Pianospillet på introen på "Pinto" var deilig, no lie. syns kansje at det ble bittelitt masete med bønder bønder risbønder osv. Supa sayed synger jo på hukket, og det er jo soft som silk, sånn som det skal.

Det skal jo også nevnes, at om det hadde vært "Vann på mars", så ville jeg dradd dit og dansa til den låta. Tok meg selv i å sitte i senga og gynge og bounce for meg selv.

"Sekstiårslaget" var et virkelig passende sistespor. Her gir de meg interessante meninger innesvøpt i en slående beat, og med den klassiske gatas p way to do it. 

Faktisk må jeg si meg enig med Farojournalen, som sier at dette er en funky klassiker. 

oi. dette ble mye mer enn jeg hadde sett for meg at det skulle bli. og jeg som hadde tenkt å avslutte med "and that's my 10 cents". dette er er jo more like 20 dallaz. hvis du syns det ble mye mas, så kjøss meg langt opp i fremskrittet, bitches!

BRÆPP YO